De gamle og sangen
Jeg sier av og til at jeg skriver salmetekster.
Da lener folk seg litt tilbake, ser alvorlig på meg og sier: "Det må jeg si..!" Eller: "Nå er vel ikke salmer akkurat det som treffer ungdommen."
Jeg har etter hvert holdt en del andakter for eldre. Mange av dem som hører på, skjønner ingen ting av det jeg sier, eller husker ingen ting etter at jeg har vært der.
Men én ting husker de: salmene som vi synger.
"Deilig er jorden, prektig er Guds himmel."
"Bred dina vida vingar, o Jesus, över mig."
"O bli hos meg, nå er det aftentid."
Ordet salme er så ladet av tradisjon, ærverdighet, fortid, at det nesten er umulig for en ung mann å si at han skriver salmer.
Men hva er en salme?
Aller enklest uttrykt er det en kristen sang. Et religiøst, sangbart dikt. Men en salme blir det egentlig ikke før diktet er slik at menigheten kan ta det til seg som et uttrykk for sin tro.
Hva skal de som er unge i dag, synge om noen tiår, når de sitter i sine stoler på eldrehjemmet og ikke lenger vet hvem de er, når korttidsminnet er ødelagt, og de bare husker sangene som de lærte i sin barndom og ungdom? Skal de synge sanger på et annet språk, sanger som en gang i tiden var egnet til å hensette dem i en følelse av tilbedelse og gudsnærvær?
"Jesus, how I love you."
"I want to praise You, Lord."
Kanskje er det greit. Men jeg mener ganske bestemt at det vil være en rikere opplevelse for dem å synge sanger på sitt morsmål, sanger som de kanskje ikke helt forstod som barn eller ungdom, men som på en eller annen måte gir mening NÅ, når livet går mot slutten, sanger som ikke bare er lutter lovprisning, men som er skrevet med tanke både på Gud og på menneskelivets vekslende tider, de gode - og de onde dager.
Da lener folk seg litt tilbake, ser alvorlig på meg og sier: "Det må jeg si..!" Eller: "Nå er vel ikke salmer akkurat det som treffer ungdommen."
Jeg har etter hvert holdt en del andakter for eldre. Mange av dem som hører på, skjønner ingen ting av det jeg sier, eller husker ingen ting etter at jeg har vært der.
Men én ting husker de: salmene som vi synger.
"Deilig er jorden, prektig er Guds himmel."
"Bred dina vida vingar, o Jesus, över mig."
"O bli hos meg, nå er det aftentid."
Ordet salme er så ladet av tradisjon, ærverdighet, fortid, at det nesten er umulig for en ung mann å si at han skriver salmer.
Men hva er en salme?
Aller enklest uttrykt er det en kristen sang. Et religiøst, sangbart dikt. Men en salme blir det egentlig ikke før diktet er slik at menigheten kan ta det til seg som et uttrykk for sin tro.
Hva skal de som er unge i dag, synge om noen tiår, når de sitter i sine stoler på eldrehjemmet og ikke lenger vet hvem de er, når korttidsminnet er ødelagt, og de bare husker sangene som de lærte i sin barndom og ungdom? Skal de synge sanger på et annet språk, sanger som en gang i tiden var egnet til å hensette dem i en følelse av tilbedelse og gudsnærvær?
"Jesus, how I love you."
"I want to praise You, Lord."
Kanskje er det greit. Men jeg mener ganske bestemt at det vil være en rikere opplevelse for dem å synge sanger på sitt morsmål, sanger som de kanskje ikke helt forstod som barn eller ungdom, men som på en eller annen måte gir mening NÅ, når livet går mot slutten, sanger som ikke bare er lutter lovprisning, men som er skrevet med tanke både på Gud og på menneskelivets vekslende tider, de gode - og de onde dager.
skrevet av Sindre Skeie 19:00
6 Kommentarer:
Ja, også syns jeg det i salmetradisjonen er et større fokus på hva Gud har gjort for oss, mens i mange av de nyere lovsangene - så er det mest fokus på hvordan Jeg kommer til Gud.
Det er godt å synge sanger som vil fortelle meg noe.
Tenker jeg da:)
Men jeg kan godt synge begge deler, men det er salmene som setter seg fast og som jeg opplever som nære bare sånn i seg selv.
Detta like eg
detta like eg
detta like eg
Enormt viktig detta. Du må ta deg ut. Glede meg te å se og hørra dei nye salmene.
Broren min, Gisle, og gamlefar og jeg hadde en salmekveld i Nordstrand kirke på søndag. Vi presenterte egne tekster & melodier, og det møtte faktisk opp kanskje 250 stykker..! For meg ble det en stor opplevelse - dette er første gang jeg har presentert noen av mine egne ting offentlig. Morsomt å høre at det går an å synge sakene!
Jeg er jo en jatakk begge deler type når det kommer til den tradisjonelle salme vs lovsang greia - og ikke helt skjønt at det ene må ekskludere det andre. Men jeg liker veldig godt det du skriver her, Sindre - det ga et berikende perspektiv på det.
Også er det jo veldig fett at du skriver salmer da. Det heier jeg på! Kan du ikke vise oss noe.
ja, vis oss noe!
Gamlefar, Sindres far sier:
Det er utrolig viktig at hver generasjon reformulerer sin kristne tro og erkjennelse med sin egen puls i språk og stemning. Ingen andre kan gjøre dette for den generasjonen. Salmespåket er en måte å gjøre dette på. Derfor følgende utfordring til dere som tiklhører neste generasjon: Sett deres avtrykk! Formuler deres tro! Ord er steiner. De yter motstand og må formes. Det er en tung jobb. Men absolutt nødvendig. Hilsen Eyvind S
Legg inn en kommentar
<< Home