Lidelse og syndefall
Når kom lidelsen inn i skaperverket?
Intet lite spørsmål.
Naturvitenskapen vil si: Lidelsen har vært der så lenge det har vært skapninger som kunne lide. Med andre ord har det aldri vært noen paradisisk tilstand noe sted på jorden.
Nei vel.
Men hvis lidelsen har vært der i Guds skaperverk hele tiden, må det ha vært dyr som led lenge før mennesket fantes. Da kan ikke lidelsen være en straff for noen menneskelig synd, verken vår eller Adams.
Da kan man ikke lenger snakke om før og etter syndefallet i kronologisk forstand. Man kan heller ikke hevde at en som er syk og lider i vår tid, bærer følgene av noens synd - verken egen eller noen annens.
Slik heter det i den nye oversettelsen av Det nye testamente:
Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.» (Joh 9,1-3)
Så blir spørsmålet: Hvis lidelsen alltid har vært der, hvordan kan Gud engang ha sett at alt var godt, slik det står i 1 Mos 1,31?
Intet lite spørsmål.
Naturvitenskapen vil si: Lidelsen har vært der så lenge det har vært skapninger som kunne lide. Med andre ord har det aldri vært noen paradisisk tilstand noe sted på jorden.
Nei vel.
Men hvis lidelsen har vært der i Guds skaperverk hele tiden, må det ha vært dyr som led lenge før mennesket fantes. Da kan ikke lidelsen være en straff for noen menneskelig synd, verken vår eller Adams.
Da kan man ikke lenger snakke om før og etter syndefallet i kronologisk forstand. Man kan heller ikke hevde at en som er syk og lider i vår tid, bærer følgene av noens synd - verken egen eller noen annens.
Slik heter det i den nye oversettelsen av Det nye testamente:
Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.» (Joh 9,1-3)
Så blir spørsmålet: Hvis lidelsen alltid har vært der, hvordan kan Gud engang ha sett at alt var godt, slik det står i 1 Mos 1,31?
skrevet av Sindre Skeie 19:18
4 Kommentarer:
Hm. Interessant.
Kanskje forfatteren(ne) av 1. Mos tilla Gud disse tankene (om at det skapte var godt) ut fra en egen (noe dunkel) erfaring, opplevelse, av at "slik må det ha vært en gang"?
Det kan argumenteres for at det et sted i mennesket, til alle tider, ligger en slags erindring om at alt en gang har vært fullkomment godt - og at det ikke er slik lenger.
Hvor kommer i så fall denne erindringen fra?
Kom til å tenke på de gamle grekerne da jeg leste dette, de såkalte gnostikerne som talte om Demiurgen, den onde skaperguden. De løser jo det ondes problem med å si at den som skapte vår verden var en ond gud. Menneskets dårskap ligger i å tilbe skaperguden og ikke den høyeste Gud som frigjør ånden fra kroppen og verdens fengsel.Judasevangeliet er vel på dette sporet. (Hrmm. Tilgi meg det noe høytidelige språket i innledningen her..) Men eg lure på om verdens lidelse kontra ein god Gud e vestens problem, som er vant med at ting skal gå på skinner. Det ondes utgangspunkt kan vi selvsagt lure på, men evangeliet går jo på at me som har ska hjelpa den som lide og ikkje bare lura på korfor de lider. Lidelsen e altså ikkje dei som lide si synd, men vår. Me som står og ser på.
frigjøringsteologi ja.. men må ein ver reinspikka frigjøringsteolog? eller ikkje ver det i det heila tatt? har tro på plukka fra det besta i hver leir
Gå til militæruttrykkene: Smerte er godt!
Legg inn en kommentar
<< Home