En elefants hukommelse

For bortimot ti år siden, lenge før internett var blitt allemannseie her i nord, gjorde en kamerat av meg noe som den gang var riktig så morsomt. Han sørget for at alle som søkte på navnet mitt, fikk som øverste treff i søkemotoren: "Sindre Skeie - dette er det jeg er mest opptatt av," og når man klikket på linken, kom man rett inn på nettstedet til Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.

Hvorfor nevner jeg dette nå?

Jo, fordi denne linken, som gjennom ti år har dukket opp i Google og alle søkemotorer, forsvant for en drøy uke siden. Jeg får den i hvert fall ikke opp lenger når jeg søker på navnet mitt (noe jeg må tilstå at jeg gjør av og til).

Må ikke dette feires? Jo, det må det. Og jeg innleder feiringen med å skrive denne bloggkommentaren, som sikkert ikke er så lur, den heller, og som trolig vil forfølge meg like lenge.

Vokt dine ord når du ferdes på nettet - det får være moralen. Nettet husker. Og det har ingen forståelse av hvilke ting som passer seg å trekke et glemselens slør over.