Frihet og ansvar
En finansmann vurderer å gi pengestøtte til Frp før neste valg, og begrunner det slik:
- Frp er interessant som næringslivsparti.
Mer skal det altså ikke til før man vil gi pengestøtte til et parti - at det passer for en selv og det en driver med.
Stein Erik Hagen har solgt Orkla Media og dermed en rekke norske lokalaviser til David Montgomery og selskapet Mecom. Kåre Willoch går hardt ut mot Hagen, og kaller salget et svik mot norske samfunnsinteresser. Men det var noe annet Willoch sa, som jeg bet meg merke i. Han snakket om det han kalte den konservative kapitalismen eller den gamle kapitalismen, hvor det var en sentral verdi at man ikke for enhver pris gikk for den største fortjenesten. Man hadde en bevissthet om at det kunne dukke opp andre og viktigere interesser. Som f.eks. at det er viktig for Norge å ha gode aviser med lokal tilknytning, med full redaksjonell frihet og uten urimelig høye krav til lønnsomhet.
Jeg mener ikke at det er galt at noen har mye penger. Men jeg mener også at den rike har et stort samfunnsansvar. Det er ikke nok når den rike tenker: "Jeg er som en vanlig arbeider; jeg skaffer mat og klær til min familie." Niks. Den som eier en bedrift og dermed dens arbeidsplasser, har et ansvar også for dem som arbeider der, ja, har faktisk også et ansvar for at bedriften bidrar med noe positivt i samfunnet. Bevisstheten om dette har kanskje vært sterkere blant norske kapitalister tidligere enn den er i dag. Spørsmålet er om det er riktig å gjøre samfunnsansvaret lovpålagt, f.eks. ved å gjøre det ulovlig å legge ned en bedrift som går med overskudd - eller om en slik lov kanskje heller ville bryte ned forståelsen av hvorfor man har et ansvar, og hvordan ansvaret bør forvaltes. Det må finnes andre måter å skape en holdningsendring på.
Jens Bjørneboe skriver et sted noe sånt som at hvis man skal drive politikk, må man aller først formulere sitt menneskesyn - deretter er alt gjetning: hvilken politikk er rett, sett i lys av dette menneskesyn?
Jeg er nok ikke noe stort politisk talent, men jeg har jo som de fleste en politisk side. Venstre er etter hvert blitt det partiet jeg stemmer på. Fordi deres to grunnverdier er menneskets frihet og menneskets ansvar, og fordi de ser at det ene aldri kan løsrives fra det andre.
- Frp er interessant som næringslivsparti.
Mer skal det altså ikke til før man vil gi pengestøtte til et parti - at det passer for en selv og det en driver med.
Stein Erik Hagen har solgt Orkla Media og dermed en rekke norske lokalaviser til David Montgomery og selskapet Mecom. Kåre Willoch går hardt ut mot Hagen, og kaller salget et svik mot norske samfunnsinteresser. Men det var noe annet Willoch sa, som jeg bet meg merke i. Han snakket om det han kalte den konservative kapitalismen eller den gamle kapitalismen, hvor det var en sentral verdi at man ikke for enhver pris gikk for den største fortjenesten. Man hadde en bevissthet om at det kunne dukke opp andre og viktigere interesser. Som f.eks. at det er viktig for Norge å ha gode aviser med lokal tilknytning, med full redaksjonell frihet og uten urimelig høye krav til lønnsomhet.
Jeg mener ikke at det er galt at noen har mye penger. Men jeg mener også at den rike har et stort samfunnsansvar. Det er ikke nok når den rike tenker: "Jeg er som en vanlig arbeider; jeg skaffer mat og klær til min familie." Niks. Den som eier en bedrift og dermed dens arbeidsplasser, har et ansvar også for dem som arbeider der, ja, har faktisk også et ansvar for at bedriften bidrar med noe positivt i samfunnet. Bevisstheten om dette har kanskje vært sterkere blant norske kapitalister tidligere enn den er i dag. Spørsmålet er om det er riktig å gjøre samfunnsansvaret lovpålagt, f.eks. ved å gjøre det ulovlig å legge ned en bedrift som går med overskudd - eller om en slik lov kanskje heller ville bryte ned forståelsen av hvorfor man har et ansvar, og hvordan ansvaret bør forvaltes. Det må finnes andre måter å skape en holdningsendring på.
Jens Bjørneboe skriver et sted noe sånt som at hvis man skal drive politikk, må man aller først formulere sitt menneskesyn - deretter er alt gjetning: hvilken politikk er rett, sett i lys av dette menneskesyn?
Jeg er nok ikke noe stort politisk talent, men jeg har jo som de fleste en politisk side. Venstre er etter hvert blitt det partiet jeg stemmer på. Fordi deres to grunnverdier er menneskets frihet og menneskets ansvar, og fordi de ser at det ene aldri kan løsrives fra det andre.
skrevet av Sindre Skeie 16:27
3 Kommentarer:
hei sindre - gode tanker her. jeg har ogsaa sans for ventre. samtidig some jeg i mitt politiske hjerte er ganske roed. jeg blir ikke mindre stolt av de sosialdemokratiske trekkende ved norge av norge ved aa bo midt i turbokapatialismen og plastikkverdi-land. men sannheten ere jo at etter at alle norge er bygd over mange aar for aa gi hele folket grunnleggende tilgang paa sosiale tjenetester og utdanning, vokser graaigheten i oss alle. jeg vet ikke helt - jeg skulle oenske folk oenske aa ta del i et samfunn der vi hadde en viss utjevnning av ulikheter, tok vare paa de svake og uheldige med den stoerste selvfoelglighet og hadde stort rom for kreativitet og frihet.
mye av det jeg er stolt over i norge - f.eks kvinners plass i samfunnet - ville manglet hvis ikke noen hadde mot til aa legge foering eller baand som var unaturlige og kanskje "ufrie" i sin opprinnelse.
Heia Venstre! Som oftest, i alle fall.
Hva med en koalisjon mellom V, Ap og KrF ved neste valg?
Gisle - den støtter jeg.
m
Legg inn en kommentar
<< Home