Nystemt sitar
Her har det vært stille i det siste. Men nå er jeg klar for å gjenopplive den gode, gamle bloggen min. Intet kjennes da mer naturlig enn kort å oppsummere hva som har skjedd siden sist.
1. Jeg tok min nystemte sitar i hende. Og brått befant jeg meg i Bergen, sammen med Ingjerd og lille Jakob. Her har jeg et vikariat i Søreide menighet, og bor rett ved Johanneskirken i sentrum. Hvor lenge vi skal være her, vet vi ikke riktig ennå.
2. Gudstjenesten og skaperverket. Det er tittelen på min teologiske avhandling, som ble innlevert den 15. november i fjor, etter en ganske så travel tid som kostet en del både for Ingjerd og meg. Men etter en intens sluttspurt (et fenomen som liksom hører med til min studieteknikk) ble den altså halt i land og fikk en hederlig mottagelse.
3. Rulle-Ola. Det er det nye navnet på lille Jakob, som nå er blitt veldig glad i å rulle fra ryggen til magen. Å ligge på magen mens man støtter seg på hendene er imidlertid forferdelig anstrengende i lengden - prøv selv! - og problemet oppstår da når Rulle-Ola ikke har noen teknikk for å rulle seg tilbake på ryggen igjen. Da kan han i perioder bli en Sutre-Per, før vi hjelper ham litt og han igjen blir sitt vanlige Glad-Jakob-jeg.
4. Foran ukjent fremtid. Vi vet altså ikke hva som skjer de neste månedene, heller ikke de neste årene, annet enn at tre byer har utkrystallisert seg som mulige bo-områder: Bergen, Trondheim og Ålesund. Hvor vi havner, er skjult i det dunkle - fåglarna vet, som det het en gang i tiden.
5. Nedbørsrekord. Dagen etter at jeg kom til Bergen, lød overskriften i BA eller BT: "Husker du da Torstein Helstad sikret Brann seriesølvet? Siden har det regnet hver dag." Det føltes allerede riktig lenge siden serien ble avgjort, men regnet gav seg ikke - ikke før etter til sammen 85 dager. Mange (inkludert meg selv) trodde at Bærum hadde norgesrekorden, med 86 dager. Og da ville det være forsmedelig om alt dette regnet skulle være forgjeves, når det kun gjenstod én dag før norgesrekorden var i havn. Til alt hell: En plass i Fana i Bergen viste seg likevel å inneha rekorden, med godt over 100 registrerte nedbørsdøgn på rad. To fluer i en smekk, sier de her i Bergen, etter én dag med sol, før snøen begynte å lave ned. Man har et positivt syn på nedbør her borte. Slik må det vel også være. Jeg merker at også jeg synes nedbør er blitt ganske greit å forholde seg til, ja, nesten lik en venn.
6. Tusen. Nyesalmer.no passerte dette antall nedlastinger for en tid tilbake. Det viser at interessen for nye salmer faktisk er betydelig, og det synes vi jo er morsomt.
7. Tallet syv. Jeg føler liksom at det bør være syv ting i en slik liste, men har i grunnen ikke så mye mer å meddele i øyeblikket. Derfor vil jeg bare takke for nå og si: På gjensyn!
-snirre-
1. Jeg tok min nystemte sitar i hende. Og brått befant jeg meg i Bergen, sammen med Ingjerd og lille Jakob. Her har jeg et vikariat i Søreide menighet, og bor rett ved Johanneskirken i sentrum. Hvor lenge vi skal være her, vet vi ikke riktig ennå.
2. Gudstjenesten og skaperverket. Det er tittelen på min teologiske avhandling, som ble innlevert den 15. november i fjor, etter en ganske så travel tid som kostet en del både for Ingjerd og meg. Men etter en intens sluttspurt (et fenomen som liksom hører med til min studieteknikk) ble den altså halt i land og fikk en hederlig mottagelse.
3. Rulle-Ola. Det er det nye navnet på lille Jakob, som nå er blitt veldig glad i å rulle fra ryggen til magen. Å ligge på magen mens man støtter seg på hendene er imidlertid forferdelig anstrengende i lengden - prøv selv! - og problemet oppstår da når Rulle-Ola ikke har noen teknikk for å rulle seg tilbake på ryggen igjen. Da kan han i perioder bli en Sutre-Per, før vi hjelper ham litt og han igjen blir sitt vanlige Glad-Jakob-jeg.
4. Foran ukjent fremtid. Vi vet altså ikke hva som skjer de neste månedene, heller ikke de neste årene, annet enn at tre byer har utkrystallisert seg som mulige bo-områder: Bergen, Trondheim og Ålesund. Hvor vi havner, er skjult i det dunkle - fåglarna vet, som det het en gang i tiden.
5. Nedbørsrekord. Dagen etter at jeg kom til Bergen, lød overskriften i BA eller BT: "Husker du da Torstein Helstad sikret Brann seriesølvet? Siden har det regnet hver dag." Det føltes allerede riktig lenge siden serien ble avgjort, men regnet gav seg ikke - ikke før etter til sammen 85 dager. Mange (inkludert meg selv) trodde at Bærum hadde norgesrekorden, med 86 dager. Og da ville det være forsmedelig om alt dette regnet skulle være forgjeves, når det kun gjenstod én dag før norgesrekorden var i havn. Til alt hell: En plass i Fana i Bergen viste seg likevel å inneha rekorden, med godt over 100 registrerte nedbørsdøgn på rad. To fluer i en smekk, sier de her i Bergen, etter én dag med sol, før snøen begynte å lave ned. Man har et positivt syn på nedbør her borte. Slik må det vel også være. Jeg merker at også jeg synes nedbør er blitt ganske greit å forholde seg til, ja, nesten lik en venn.
6. Tusen. Nyesalmer.no passerte dette antall nedlastinger for en tid tilbake. Det viser at interessen for nye salmer faktisk er betydelig, og det synes vi jo er morsomt.
7. Tallet syv. Jeg føler liksom at det bør være syv ting i en slik liste, men har i grunnen ikke så mye mer å meddele i øyeblikket. Derfor vil jeg bare takke for nå og si: På gjensyn!
-snirre-
skrevet av Sindre Skeie 16:17
4 Kommentarer:
Hei. Kjekt å se at du er på nett igjen. Jeg lurte litt på hvorfor det må være sju punkt i ei liste. Er dette kulturellt betinget, evnt religiøst betinget, da 7 er et viktig tall i flere religioner. Jeg foreslår at vi i den kristne kultursfære benytter oss av noe som kan ganges med 3. Så 3,6,9 er de tallene som først slår meg som interessante.
hei sindre!
fint å høre at du har det bra! Bergen er et fintfint sted, hvis det bare slutter å regne hele tiden og en faktisk kan løfte blikket å se på fjellene;)
lykke te med alle valg!
Syv, ja. Godt spørsmål. Det er helt klart kulturelt/religiøst betinget. Jeg vil faktisk hevde at syv passer utmerket også i vår kristne kultursfære. Tre er tallet for Gud, det himmelske tall, treenigheten, fire er tallet for verden: de fire verdenshjørner, de fire himmelretninger. Tre + fire = syv kan da faktisk være et tall for sammensmeltningen av jord og himmel i Kristus, inkarnasjonens tall. Ellers finner vi jo tallet syv også i skapelsesberetningen. Men hvorfor jeg personlig føler at det må være syv ting i en slik liste, det er vanskeligere å svare på. Syv fremstår bare for meg som et veldig fint tall med en nett, ydmyk og samtidig verdig personlighet. Det ser jo også fint ut: 7.
Din nystemte sitar? Er det metaforisk snakk eller kan du faktisk spille sitar?
Legg inn en kommentar
<< Home