Preken uten Gud
I sommerferien var jeg en tur i Trondheim, og rakk der å delta i en gudstjeneste i Nidarosdomen. Alt i alt vil jeg si det var en god opplevelse. Men det var særlig en ting jeg stusset ved, og det var den påfallende mangelen på - ja, på Gud, rett og slett - i prekenen denne dagen. Vi fikk høre rikelig om folkehøyskolen som presten hadde gått på, og vi fikk høre at finere ansikt enn Erik Byes kunne vel ingen forestille seg, ja, til og med abortlov og ungdommers seksualitet var temaer som den godt voksne forsamlingen fikk høre presten foredra om, men jeg kan ikke huske at Gud ble nevnt, og heller ikke Guds Sønn.
Er det så farlig, spør man seg kanskje, og til det vil jeg svare ja. Uten forbehold. I beste fall er det meget pussig. Den dagen jeg glemmer å forkynne Kristus i en preken - da håper jeg at noen tar meg vennlig, men bestemt, i armen og leder meg tilbake i riktig retning.
-snirre
skrevet av Sindre Skeie 11:51
2 Kommentarer:
Hmm. Interressant, det kan høres ut som om prekenen var en tynn suppe... Men samtidig bringer du opp et interresant spørmål. Må Guds navn eller Jesu navn, nevnes i en preken for at evangeliet skal kunne bli forkynt? Eller er det sånn at Gud/Kristus kan være tilstede i det som blir sagt, gjennom sitt paradoksale fravær?! Kanskje vi alt for lett tar Guds navn i vår munn, også i kirken, og og slik glemmer å holde budet om å ikke misbruke hans navn, ved å ta det i vår munn forgjeves?.. Har vi snakket ihjel Gud, slik at han først kommer til ordet når vi lar være å ta han navn i vår munn? Det er kanskje å dra det litt langt, men jeg tror at den eneste måten kirken i dag kan vinne tilbake sin relevans i menneskers liv er hvis vi forkynner Gud som et mysterium som vi ikke kan gripe med våre ord.
Ivar
Men da blir det kanskje ikke så mye man kan si overhodet? Og så vil kanskje preknene rundt omkring få ganske mange likhetstrekk etter hvert?
"Gud er et mysterium som vi ikke kan gripe med våre ord. For å gjøre kirken mer relevant, vil jeg derfor avstå fra å bruke ord i denne prekenen. I stedet skal vi be i taushet i 12-15 minutter. Dere tenker kanskje at jeg gjør det enkelt for meg selv på denne måten, men strengt tatt er det mye vanskeligere for meg som prest å holde munn noen minutter enn å la kjeften gå hele tiden."
Legg inn en kommentar
<< Home