Gud - en person
Vi lever i en tid da kirken nokså unisont bifaller tanken om at Gud er den livskraft som holder alt oppe. Altså: Gud skapte ikke bare en gang i fjern fortid, Gud skaper fremdeles når han opprettholder sitt skaperverk.
I rusen over å ha gjenoppdaget dybden i den første trosartikkel, samt de muligheter denne gjenoppdagelsen gir for dialog med stadig nye grupper, kan vi imidlertid komme i fare for å glemme at den kristne Gud ikke bare er en kraft: Gud er en person, og han ønsker å komme i tale med oss for å vise oss hvem han er - ikke bare hva.
- Sindre
I rusen over å ha gjenoppdaget dybden i den første trosartikkel, samt de muligheter denne gjenoppdagelsen gir for dialog med stadig nye grupper, kan vi imidlertid komme i fare for å glemme at den kristne Gud ikke bare er en kraft: Gud er en person, og han ønsker å komme i tale med oss for å vise oss hvem han er - ikke bare hva.
- Sindre
skrevet av Sindre Skeie 19:51
2 Kommentarer:
Men hva innebærer det at Gud er en person? Er gud da et menneske, eller et overnaturlig vesen, eller kanskje begge deler? Hva med treenigheten, sier den ikke at Gud er tre personer, Fader, sønn og Hellig ånd?
Jeg vil hverken si at Gud er en person eller tre personer, eller en ting for den saks skyld. Jeg vil si at Gud er relasjon, og mangfold i enhet. Det er dette treeningheten symbolsk uttrykker. Skapelsen er ikke noe som skjedde en gang for lenge siden, og den er heller ikke Faderens verk alene, skapelsen er båret frem fra tilværelsens dyp, i relasjonen mellom de tre som er en, Fader, Sønn og Hellig ånd. Eller sagt på en annen måte, skapelsen er den livgivende prosess som skjer i hvert øyeblikk, i den gjensidige avhengighet mellom alt levende.
Skapelsen er Guds selvmanifestasjon, fra tilværelsens dyp(Faderen), til dets konkrete manifestasjon(sønnen) ved den livgivende prosess(Den Hellige Ånd). Faren med å definere Gud som en person, isteden for å si at Gud åpenbares i det personlige, er at vi lett ender opp med det motsatte av din intensjon nemmelig en tingliggjøring av Gud.
Jo da, det vil jo være en risiko forbundet med enhver omtale av Gud. Det går sikkert an å misforstå uttrykket "Gud åpenbares i det personlige" også! Når jeg sier at Gud er en person, så er det nettopp det relasjonelle aspektet jeg ønsker å fremheve, nemlig at Gud er en som står i relasjon til meg. Og det kan ikke en Gud som bare er en kraft. Jeg mener fremdeles at Gud har en enhetlig personlig vilje som er den samme hos Fader, Sønn og Hellig Ånd.
Enkeltpåstanden "Gud er en person" bør altså leses i lys av resten av blogg-innlegget, og ikke rives løs fra sin sammenheng, i og med at jeg nettopp tar tydelig avstand fra en ikke-relasjonell forståelse av Gud og presiserer at Gud "ønsker å komme i tale med oss for å vise oss hvem han er".
De indre-trinitariske forhold er jo et interessant tema, men det får vi ta opp i fortsettelsen!
Legg inn en kommentar
<< Home